Dokumentavgift: Sats, unntak og hvem som betaler

Dokumentavgiften er en av de største enkeltkostnadene ved et boligkjøp i Norge, men mange vet ikke hva den egentlig er, når den må betales, og ikke minst: når du slipper den. Her er alt du trenger å vite.

Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en statlig avgift som betales når du tinglyser overføring av fast eiendom, altså når hjemmelen (det formelle eierskapet) til en eiendom går over til ny eier i grunnboken. Avgiften er på 2,5 % av eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet, normalt den avtalte kjøpesummen.

Avgiften kreves inn av Kartverket i forbindelse med tinglysingen av skjøtet, og det er i praksis kjøperen som betaler den. Den inngår i «omkostninger» som står oppført i boligannonsen.

Så mye utgjør dokumentavgiften

Kjøpesum (selveier)	Dokumentavgift (2,5 %)
3 000 000 kr	75 000 kr
5 000 000 kr	125 000 kr
8 000 000 kr	200 000 kr
12 000 000 kr	300 000 kr

I tillegg kommer et tinglysingsgebyr på noen hundre kroner per dokument (skjøte og eventuelle pantedokumenter).

Når slipper du dokumentavgift?

De viktigste unntakene:

• Andelsleiligheter i borettslag: Ved kjøp av andelsleilighet overtar du en andel i borettslaget, ikke hjemmel til fast eiendom. Da tinglyses ingen hjemmelsovergang, og det påløper ingen dokumentavgift. Dette er en av grunnene til at totalkostnadene ved andelsboliger ofte er lavere.
• Aksjeleiligheter: Samme prinsipp: du kjøper aksjer med borett, ikke fast eiendom.
• Nybygg: Ved kjøp av helt ny bolig betaler du normalt dokumentavgift kun av tomteverdien, ikke av hele kjøpesummen. Det sparer deg ofte for flere titusener.
• Arv og skifte: Ideell arveandel etter loven er fritatt ved overføring til arvinger. Overføring mellom ektefeller (bl.a. ved skilsmisse) er også fritatt.
• Samboere: Overføring av felles bolig ved samlivsbrudd er på nærmere vilkår fritatt for samboere som har bodd sammen en viss tid.

Kan man unngå dokumentavgift ved å la være å tinglyse?

Teknisk sett utløses avgiften først ved tinglysing, og noen velger å utsette tinglysingen («blanco-skjøte»). Det sparer avgift der og da, men gir betydelig risiko: uten tinglyst hjemmel har du ikke rettsvern mot selgerens kreditorer, og du kan ikke ta pant i boligen for eget boliglån. For vanlige boligkjøpere fraråder både meglere og banker dette, fordi banken normalt krever tinglyst pant.

Dokumentavgift ved ulike boligtyper

Boligtype	Dokumentavgift?
Selveierbolig (enebolig, rekkehus, eierseksjon)	Ja, 2,5 % av kjøpesum
Andelsleilighet (borettslag)	Nei
Aksjeleilighet	Nei
Nybygg/prosjektbolig	Kun av tomteverdien

Hvem betaler, kjøper eller selger?

Etter fast praksis er det kjøperen som betaler dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene. Beløpet innbetales via meglerens oppgjørsavdeling sammen med kjøpesummen, og megleren sørger for tinglysing og videre innbetaling til staten. Som selger trenger du normalt ikke tenke på avgiften. Men den påvirker hva kjøperne totalt må ut med, og dermed betalingsviljen i budrunden.

Skal du selge boligen din og lurer på hva den er verdt? Få gratis verdivurdering og uforpliktende tilbud fra lokale meglere.